Fritidsboligkonferansen ble i sin tid etablert av Lillehammer-regionen Vekst. Utgangspunktet for konferansen var å sette søkelyset på hvordan vi kunne få økt, og samtidig mest mulig bærekraftig, verdiskaping i bransjen. I Lillehammer-regionen har vi i mange år hatt en sterk vekst i antall fritidsboliger, samtidig som vi har sett en svært positiv utvikling knyttet til at mest mulig av verdiskapingen skjer regionalt. Dette betinger at vi har nasjonalt ledende aktører i alle ledd av verdikjeden, noe regionen i høyeste grad har i dag.

Ordfører i Lillehammer og leder av interkommunalt politisk råd i regionen, Hans Olav Sundfør, ønsket deltagerne velkommen. Han la vekt på viktigheten av denne typen arenaer, der bransjen erkjenner at det den gjør kan ha betydelig negativ samfunnseffekt, og diskuterer hvordan man best kan få til en bærekraftig utvikling.

Liv Bjerke fra Innlandet Fylkeskommune fulgte opp med å presentere deler av ny reiselivsstratregi for Innlandet, som for tiden er ute på høring. Fritidsbolignæringen er sentral i denne strategien, og to av innsatsområdene går rett i kjernen på temaet for konferansen:

  • Økt bruk av fritidsboligene
  • Tålegrenseanalyse - både for fritidsboliger og også reiselivsnæringen generelt

Ulike kommunale perspektiver

Gjennom dagen fikk vi en rekke eksempler på hvordan det jobbes rundt i Norge med fritidsboligutvikling. Åseral, Bykle og Ringsaker kommuner presenterte litt ulike perspektiver på hvordan kommunene jobber med utfordringer og muligheter de står overfor. 

Åseral fortalte om sine erfaringer etter å ha deltatt i GNIST-programmet, der temaet for arbeidet var å skape nye uttrykk med lave avtrykk. Åseral er en liten kommune med cirka 900 innbyggere, men over 2000 fritidsboliger, flertallet av dem i desitinasjonen Bortelid - som var caset i GNIST-programmet.

Mens Bykle kommune fortalte engasjert og underholdende om sitt arbeid med å lage en helhetlig strategi for fritidsboligutviklingen, presenterte Ringsaker kommune sitt betydelige arbeid med planvask i forbindelse med ny arealplan.

Planvask var også utgangspunktet for forsker Trond Simensen fra NINA, som blant annet presenterte oppdaterte tall for hvor store planreserver som finnes i Norge. Dette er et utfordrende arbeid, og han beskrev det som et “moving target”. Både fordi det stadig kommer nye planer til og andre faller fra, men også fordi forutsetningene man legger til grunn har mye å si for resultatet. Men at det finnes store planreserver i landet, er det ingen tvil om, og flere ulike metoder peker mot at det er rundt 1 million dekar ubenyttet areal avsatt til fritidsboliger i Norge. 

Utbyggerperspektivet

Marita Grande, som er fagsjef i Boligprodusentene, presenterte arbeidet med å etablere en ny bransjeambisjon for framtidig fritidsboligbygging. Initiativet har kommet fra bransjen selv, og baserer seg på et ønske om å gjøre ting bedre og mer bærekraftig. Hensikten er rett og slett at fremtidig utbygging i større grad skal skje på naturens premisser. 

Grande hadde med seg på scenen Monica Blom Thorsen fra Saltdalshytta og Mathilde Rundhaug fra Fredensborg Fritid. De fortalte, henholdvis fra perspektivet til en hytteprodusent og en utbygger, noe av det som kan gjøres for å bringe bransjen i en mer bærekraftig retning.

Fredensborg fritid kunne blant annet fortelle om Litangen i Kragerø, der det skal bygges på grått areal. Prosjektet skal etablere 220 hytter og 160 båtplasser med utgangspunkt i et gammelt steinbrudd. Prosjektet er godkjent av politikerne i Kragerø, men har foreløpig møtt motbør hos Statsforvalteren med utgangspunkt i byggeforbudet i strandsonen.

Samspillet fritidsboliger og reiselivet

Audun Pettersen i Innovasjon Norge reiseliv var invitert for å snakke om samspillet mellom reiseliv og fritidsbolignæringen. Utgangspunktet hans var at samspillet nok var noe mer konfliktfylt tidligere, men at det mer og mer fremstår som et velfungerende samspill. Pettersen presenterte noen tall fra reiselivet:

  • Utgjør 4,2 % av BNP
  • 7 av 100 jobber innenfor reiselivsnæringen -182 900 sysselsatte
  • Med indirekte ringvirkninger bidrar reiselivet til 350 000 arbeidsplasser
  • 194 milliarder i turistkonsum, hvorav 59 milliarder er utenlandsk konsum
  • Rekreasjonsklyngen

    Med basis i Lillehammer-regionen er det etablert en klynge som bringer det tradisjonelle reiselivet sammen med fritidsboligsektoren. Klyngen kalles Rekreasjonsklyngen, og har ambisjoner om å formell klyngestatus innen få år. Klyngen er åpen for flere medlemmer, så sjekk ut Rekreasjonsklynga for mer informasjon.

Anders Buchardt, som gjennom AB Invest er hovedeier i Alpinco, fikk æren av å avslutte konferansen. Hans budskap handlet om at varme senger sjeldent er lønnsomt i seg selv, men fort kan bli det om utbyggerne kan finansiere de varme sengene med salg av fritidsboliger. Han viste blant annet til Favn og Ilsetra i Hafjell og Fyri i Hemsedal som eksempler der varme senger og stor aktivitet har blitt resultatet av en kombinasjon av varme og kalde senger. Samtidig ga han en liten smekk på fingeren til kommuner som godkjenner planer som åpner opp for kalde senger i indrefileten av skianlegg, og viste til hvordan dette gjør at belegget i skianleggene blir godt i helgene, men nær null i ukedagene. 

Buchardt avsluttet sitt innlegg med et tips til norske kommuner: “Tenk om en kommune kunne vært så tøff at de sa at for hver dag du leier ut fritidsboligen din, skal du få avkortning i eiendomsskatten. Kommunen ville tatt inn igjen de tapte skattekronene flere ganger på andre typer inntekter i kommunen.”. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen på gd.no (krever abonnement i en Amedia-avis): Fritidsboliger, Hyttebygging | Klar tale fra Buchardt: – Vi må tilegne oss kunnskap og slutte å sutre

Fritidsboligkonferansen - et bredt samarbeid

Fritidsboligkonferansen arrangeres årlig på Lillehammer og skapes hvert år av et partnerskap som brenner for tematikken. Teknisk arrangør av konferansen er Norsk Turistutvikling, og de har med seg Sparebank 1 Gudbrandsdal, Boligprodusentene, Innlandet Fylkeskommune, Skåppå og Lillehammer-regionen vekst i partnerskapet. Vi ser fram til å ønske velkommen til ny konferanse i 2026.'