Innlandet er Norges største landbruksfylke, både innen jordbruk og skogbruk. Jorda og skogen gir oss det vi alle må ha: mat. Innlandet er også et stort reiselivsfylke med flest fritidsboliger i landet. Til sammen representerer disse to næringene mer enn 25.000 arbeidsplasser og er gjensidig avhengige av hverandre.
Landbruket leverer arbeidskraft, varer og tjenester til reiselivet og hyttefolket, og ikke minst kulturlandskap og levende bygder. I tillegg har vi en næringsmiddelindustri som baserer seg på råvarer fra landbruket.
Mange av de som besøker oss ønsker å kjøpe og å bli servert mat fra området de reiser i. Hvordan er det med oss som bor her? Mitt inntrykk er at vi ikke er like opptatt av dette. At det ofte handler mer om pris.
Vi har ikke opplevd noen matkrise. Under pandemien var det mangel på dopapir som bekymret oss mest.
Dersom vi skal være selvforsynte må landbruket være en attraktiv arbeidsplass og alle vi som ikke er bønder må bidra. Etter en tøff pandemi må også reiselivet bygge opp igjen sin attraktivitet som arbeidsplass.
Fem sentrale forbedringer
Det er flere områder vi kan forbedre oss på for å bli en sterkere matregion. Her er fem av dem:
1. Rekruttering til mat- og reiselivsfag
Det første vi bør gjøre er å se på hva som skal til for at mat- og reiselivsbransjen skal bli mer attraktive. Vi må jobbe med rekruttering.
I alle sektorer rapporteres det om kritisk mangel på fagfolk i alt fra kjøkken til industri. Ungdomskullene faller i antall og konkurransen er stor om å tiltrekke seg den unge arbeidskraften. Å gjøre bransjen mer attraktive er næringslivets ansvar.
Vi kan også finne god arbeidskraft i mennesker som i dag er utenfor utdanningssystemet og arbeidslivet. 27% av alle i yrkesaktiv alder i Innlandet mottar en ytelse fra NAV. Her må det finnes mange som kan og ønsker å komme til nytte. Vi har mange nye landskvinner og -menn som er flinke på mat, men som trenger opplæring i norsk matkultur.
2. Mat fra Innlandet på bordet
Vi bør bli flinkere til å tilby gjester på hoteller, serveringssteder, i kantiner og i institusjoner råvarer og produkter fra eget fylke, uten at det går på bekostning av kvaliteten. Å servere gjester mat med historie er å gi en opplevelse utenom det vanlige.
Vi som bestillere – offentlig og privat – må kreve at våre leverandører serverer oss mat fra eget fylke på møter, konferanser og selskaper. Det offentlige kan i mye større grad utnytte de mulighetene som ligger i lov om offentlige anskaffelser, for de er der.
3. Utvikle verdikjeden for mat – fra jord og fjøs, til bord og butikk
Vi har en stor matindustri i Innlandet som lager utmerkede produkter, som Nortura, Tine, Q-meieriene og Primar. Vi har også en underskog av små og mellomstore produsenter som sliter litt mer med å komme i butikkhylla eller på restaurantbordet. Her må vi legge til rette for bedre tilgjengelighet og leveringsdyktighet.
4. Utvikle arrangementer og møteplasser
Innlandet har 15 matfestivaler. De fleste er drevet på lavbudsjett og av frivillige, og de er stort sett bygget over samme lest. De fleste har et lokalt marked, men festivaler som Rakfiskfestivalen på Fagernes og Akevittfestivalen på Gjøvik trekker et publikum fra et større område. Disse arrangementene er viktige utstillingsvinduer og markedsføringskanaler for mat fra sin region. Kan vi ved å jobbe sammen gjøre matfestivalene våre enda mer attraktive?
5. Omdømme
Dersom vi blir bedre på å framsnakke egne og andres produkter og opplevelser, vil dette smitte over på de som besøker oss og styrke vårt omdømme. Vi må begynne med oss selv.
Vi ser med beundring på hva Trøndelag har fått til med status som Europeisk matregion i 2022, oste-VM i 2023 og Bocuse d’Or i 2024. Dette er et resultat av et langsiktig samarbeid mellom mange aktører, private og offentlige, blant annet Oi! Trøndersk Mat og Drikke under ledelse av Aslaug Rustad fra Fåberg.
Innen 1. mars 2024 skal det etableres en lignende langsiktig satsing i Innlandet for å bygge en matregion som har fått arbeidstittelen Matfylket Innlandet. For å få til dette, må vi samle næringsaktører innen landbruk, reiseliv og mat, og det offentlige virkemiddelapparatet. Nøkkelen er samarbeid og å utvikle en stolthet over vårt fantastiske matfylke over tid.
Henning Holmbakken,
Pådriver
Matfylket Innlandet
Les også:
Stuttreist is er den lille forskjellen: Visste du at vi har vår egen lille iskremprodusent her i Lillehammer-regionen?